Helseutredningen

Helseutredningen har vært et omfattende prosjekt som nå skal presenteres kommunestyret. Kommunestyret ba kommunedirektøren utrede spørsmålene som er gjengitt nedenfor. Under hvert spørsmål finner dere konklusjonen fra utredningen. Prosjektleder Milly Bente Nørsett har allerede presentert utredning i kommunal råd for personer med nedsat funksjonsevne, ungdomsrådet og eldrerådet. 
 
- Det har vært et interessant og krevende prosjekt som omhandler et tema jeg har brent for lenge. Det har blitt utallige timer med undersøkelser og skriving. Det kan tilsynelatende virke som enkle sprøsmål å besvare, men når en setter seg inn i temaet finner ut at det er veldig kompleks og at alt henger sammen. Det betyr at man må ha tunga plassert rett i munnen, kan prosjektleder Milly Bente Nørsett fortelle. 
 
1. Har kommunen en tilstrekkelig fastlegetjeneste som sikrer innbyggerne de lovpålagte tjenester?
 
Konklusjon: Kommunen har for tiden utfordringer med rekruttering av leger. En hjemmel er ubesatt og i tillegg er enda en hjemmel i oppsigelse. Kommunen har mottatt en kvalifisert søker ved siste utlysning av legehjemmel. Helhetlig sett er antall hjemler og listetak tilstrekkelig ut fra dagens innbyggertall.  
 
2. Kommunens legesentre er organisert ulikt, et som AS og et hvor legene er ansatt i kommunen. Er dette samlet sett hensiktsmessig?

Konklusjon: Om den ene eller andre ordningen er mest hensiktsmessig, fastlønn eller 8.2-avtaler, er helt avhengig av rekrutteringsmuligheter og samfunnstrend. Trenden de siste årene er at nyutdannede leger ønsker som regel fastlønn og har ofte ønsker om færrest mulige legevakter på kveld, natt, helg og høgtid. Dette er en utfordring for hele kommune-Norge. Som kjent er det en fastlegekrise i landet og kommunene må tilpasse seg landstrender og rekrutteringsmuligheter.

Kommunene må vurdere muligheten for å kjøpe ut goodwill i ledige hjemler hvis dette er et av vilkårene som er aktuelt for å få rekruttert nye leger.

3. Har kommunen tilstrekkelig og forsvarlig legekapasitet på kommunens to sykehjem? 
 
Konklusjon: Heim kommune har en forholdsvis god dekning når det gjelder legetime per pasient per uke på sykehjem.
             
4. Kommunen har i dag et helt årsverk som kommuneoverlege noe som er en langt større ressurs enn sammenlignbare kommuner. Er dette riktig ressursbruk? Kan Heim kommune eventuelt tilby slike tjenester til andre kommuner eller på andre måter samarbeide med andre om slike tjenester?
 
Konklusjon: Samfunnsmedisin ser sammenhengen mellom helse og samfunn i et vidt perspektiv. Denne kompetansen er det helt nødvendig at Heim kommune har. Da Heim kommune skulle rekruttere samfunnsmedisiner med kommuneoverlegefunksjon var det et bevisst administrativt og politisk valg at dette skulle være ei stilling på 100%. Dette ut ifra behov i en fremtidsrettet kommune og kunnskap om at det er vanskelig å rekruttere samfunnsmedisinsk kompetanse som kommunen hadde behov for.
Kommuneoverlegen er hele kommunens medisinskfaglige rådgiver, og skal gi råd til de som trenger det i akutte situasjoner eller som har utfordringer i et mer langsiktig perspektiv
 
5. Er det naturlig at Heim kommune skal delta i to ulike legevaktsamarbeid? Dersom utredningen konkluderer med at en legevakt gir et godt og forsvarlig tilbud, har vi i så fall en tilstrekkelig ambulansetjeneste i kommunen?
 
Konklusjon: Infrastruktur og veiarbeid, samt når vær er en utfordring, medfører at det er en stor fordel med to legevaktsamarbeid i Heim kommune. ROS-analysen som ble gjennomført i 2019, konkluderte med fortsatt to legevakter i Heim kommune. Det er ikke kommet frem nye momenter som medfører at dette fortsatt ikke er aktuelt. Først og fremt må Heim kommune sikre at legetjenesten fungerer og ha fastleger i de fastlegehjemlene Heim kommune har. Samtidig må konsekvenser hensyntas hvis HAS-legevaktsamarbeidet blir valgt bort og resultatet blir at legene på Halsa legekontor velger å si opp sin fastlegeavtale. Er det da mulig å få stabilitet i legetjenesten på Liabø når det er knapphet på legeressurser i landet generelt? Alt henger sammen med alt. Ambulansestasjoner, legevaktsamarbeid og samarbeidspartnere som helseforetak. Skal en gå inn for en endring i det som er av infrastruktur i legetjenesten i dag må nye møter og ROS-analyser gjennomføres med aktuelle samarbeidspartnere. Dette er en krevende utredning som krever tid og ressurser, noe det ikke er rom for i denne utredningen.

 

Kommunedirektørens innstilling: 

Kommunestyret tar til etterretning at;

  • Heim kommune har tilstrekkelig fastlegekapasitet når alle fastlegehjemler er besatte som sikrer innbyggerne lovpålagte tjenester i kommunen.
  • at organisering av legetjenesten er helt avhengig av rekrutteringsmuligheter og samfunnstrend. Kommunen må ta i bruk de virkemidler som er tilgjengelige (eksempelvis fastlønn, 8.2-avtaler, goodwill) for å sikre rekrutteringen av fastleger.
  • at Heim kommune har tilstrekkelig og forsvarlig legekapasitet på kommunens to sykehjem.

Kommunestyret vedtar at;

  • Heim kommune må tilrettelegge for nødvendig og forsvarlig drift med en kommuneoverlege i 100 % stilling, som ivaretar samfunnsmedisinske oppgaver og ser sammenhengen mellom helse og samfunn i et vidt perspektiv som sikrer stabilitet, kontinuitet og kvalitet i all kommunal drift.
  • det videreføres 2 legevaktsamarbeid i Heim kommune, HAS- og LiO legevaktsamarbeid som sikrer nærhet til legevakt for innbyggerne og opprettholder så langt som mulig gode prehospitale tjenester. Avslutning av HAS-samarbeidet vurderes fra og med 2025, forutsatt at ny ROS tilsier at det er faglig forsvarlig.
  • kommunens KAD-tilbud organiseres i SiO hvor Orkdal er vertskommune med en samarbeidsavtale med St. Olavs hospital og KAD- opphold tilbys på Orkanger sykehus

Heltidsprosjekt

Intensjonen for prosjektet er at vi over tid skal øke andelen av heltidsstillinger og at andel detidsstillinger skal ned. Her må vi se på turnusplaner for å finne måter på hvordan vi skal løse dette i praksis. Det mange kommuner som har forsøkt på dette over lang tid, men ikke kommet så langt. Vi ønsker å fjerne alt som heter desimaler i stillingsutlysningene. Alle desimalene vi hadde i utlysningene i Heim kommune på ett år har hatt har utgjort ca. en 50 % stilling. Det handler om å bruke ressursene rett og ha den tryggheten av å ha en stilling man kan leve av, sier Milly Bente. 

- Vi skal lage en årslinje/plan for hvordan vi skal komme oss videre. Det er allerede gjennomført seks samlinger med en gruppe fra Helse og mestring for analysere turnusene. En ting er hva du faktisk planlegger for og en annen ting er hva det faktisk blir. Det viser et stort gap mellom teori og praksis. Vi må få det gapet mindre. Vi får feil bruk av midler, med bruk av overtid, overbelastning og usikkerhet. På 90-tallet kom trenden med at alle har rett til å jobbe kun hver 3. helg. Før det kom var det ikke stillinger under 50 %. Da hadde vi rene stillinger på 50%, 75% og 100 %. Dette er ikke lovfestet noe sted, men har blitt en norm. En skal forholde seg til arbeidsmiljøloven og forhandlinger med organisasjonene. Vi må få til en bedre fordeling av helgevaktene, og fordele belastningen på flere, sier Milly Bente. 

Milly Bente forteller at det er kommet innspill om å jobbe lengre skift, og det er forsøk igang i kommunen på akkurat dette. Da får man mindre jobbing på helg for den enkelte, men lengre vakter på jobb. Hun viser til et eksempel i fra Halsa kommune, der det ble satt opp 12 timers skift innen helsetjenesten. Dette bidro til at det ble bedre ro blant pasientene/brukerne. Det fører også til lengre friperioder, og mange ansatte ønsket da en slik ordning. Det handler organisasjonsendring og organisasjonskultur. Dette er krevende prosesser som kan ta tid, forteller Milly Bente avslutningsvis.