- I Friluftsloven står allemannsretten beskrevet, om hvor man kan gå - og ikke kan gå - på innmark og på utmark.
På utmark kan man generelt gå hvor man vil, så lenge man tar hensyn. På innmark er det i noen tilfeller helt innenfor å gå, men det er større begrensninger, og grunneieren kan nekte ferdsel.
Hva defineres som innmark eller utmark?
Det er ikke helt eksakt definert hva som er innmark eller utmark. Men går man nærme husene til folk, og i hage eller dyrket jord, er man sannsynligvis på innmark.
– For eksempel dyrket mark, «naturlig hage» er innmark, en tommelfingerregel kan være at ca. ett dekar rundt hus eller hytte betraktes som privat område.
«Som innmark eller like med innmark betraktes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker,» jfr. første del av paragraf 1a i Friluftsloven.
Om utmark sier loven «Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark.»
I utmark kan man ferdes
«I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.»
– Ferdsel i utmark skal ikke være til «urimelig sjenanse» eller plage for grunneier, naturen skal generelt ikke skades, og fugle- og dyrelivet skal tas hensyn til.
Bading i utmark
Paragraf 8 i Friluftsloven handler om bading. Der står det at man har lov til å bade i utmark:
«Enhver har rett til å bade i sjøen eller i vassdrag fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte) og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.»
Brygger og andre innretninger i sjøen
Badegjester som er liker å hoppe fra brygger og stupetårn, må tenke seg om før de benytter anlegg som ikke er sine egne. Slike private anlegg kan generelt ikke benyttes uten samtykke fra eier/grunneier.