Utdanningsnivå har en sammenheng med helse. Jo lavere utdanning, jo høyere skårer kvinner og menn på risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, røyking, vekt, blodtrykk og kolesterol.
Hvis vi ser bort fra Trondheim og de bynære kommunene, er andelen med grunnskole som høyeste utdanning i Hemne (31,7 %) og videregående (51 %) om lag på gjennomsnittet for Sør-Trøndelag. Andelen med høyere utdanning er 17,3 %, og 5,5 % under snittet for fylket uten Trondheim, og det er spesielt randkommunene til Trondheim som drar opp snittet (www.ssb.no/statbank/table/09429). Det samsvarer med funnene i rekrutteringsundersøkelsen til NAV Hemne; andelen pendlere inn til kommunen er høy blant ansatte med høyere utdanning. Hemne kommune har en utfordring i bosetting av personer med høyere utdanning. For øvrig henger utdanningsnivået sammen med næringsstruktur og virksomhetenes behov for arbeidskraft.
Når det gjelder høyere utdanning, så ligger vi et godt stykke under både fylket og landet på statistikker. Mulig på grunn av at ungdommene våre melder utflytting og ikke er innbyggere av kommunen når de tar høyere utdanning. Det er fortsatt mange som tar utdanning på fagskolenivå i Halsa. Dette gjenspeiler samfunnet vi lever i med mange næringer knyttet til havbruk, jord-og skogbruk, skipsverft og andre industriarbeidsplasser. Det er blant annet færre arbeidsplasser innen offentlig administrasjon, helse og skole.
Helsa blir bedre for hvert trinn du går på den sosioøkonomiske stigen. Det samme kan man si om forventet levealder.
Kilder:
Spesialundervisning
Spesialundervisning i skolen er regulert gjennom Opplæringsloven kapittel 5: Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning, §5-1). Det har over flere år vært et politisk mål å forbedre den tilpassede opplæringa innenfor den ordinære opplæringa, for å redusere behovet for spesialundervisning. Det har også vært et lokalt mål. Elever som får spesialundervisning er sårbare. Disse elevene står i fare for marginalisering, ekskludering og stigmatisering. De blir ofte tatt ut av klassen og mister på den måten noe av samhold, inkludering og fellesskapsfølelse med resten av klassen. Forskning viser at elever med atferdsvansker som blir tatt ut av ordinær undervisning, ikke har godt nok utbytte av spesialundervisningen. Dette kan blant annet skyldes at de ikke blir stilt krav til og at de ikke får gode nok utfordringer (Haug og Nordahl).
På nasjonalt nivå får cirka 8 % av elevene spesialundervisning. Antallet som får spesialundervisning øker i takt med alder og skoletrinn.
Det er langt flere i ungdomskolen som får spesialundervisning, enn i barneskolen (BUFDIR). Det er også langt flere gutter enn jenter som får spesialundervisning.
Hemne kommune har over år klart å redusere antall elever som har behov for spesialundervisning. I Hemne kommune brukes cirka 18 % av alle lærertimer til spesialundervisning. Det er et tall som ligger høyt over landsgjennomsnittet. I Hemne kommune har vi flere elever med spesialundervisning der atferdsvansker er hovedutfordringa.
Ca. 14 % av elevene ved skolen i Halsa mottar spesialundervisning og tallet ligger over landsgjennomsnittet. Halsa barne -og ungdomsskole følger opp anbefalinger fra PPT og andre samarbeidspartnere med tanke på oppfølging av elever som har utfordringer og lærevansker.
Kilder:
Halsa barne- og ungdomsskole
Gjennomføringsgrad i videregående skole
Et av hovedmålene for grunnopplæringen i Norge er at alle elever som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring. Fullført videregående opplæring har stor betydning for hvordan hver enkelt kan delta i arbeidsliv og samfunnsliv i voksen alder.
Det er ulike årsaker til at elever ikke fullfører videregående opplæring. Forskere ser at elevenes skoleprestasjoner før videregående opplæring har stor betydning. Elever med lavt snitt på grunnskolepoeng utgjør et stort antall av elevene som ikke fullfører på normert tid. Mellom hver fjerde og hver femte elev som slutter i løpet av skoleåret, har en psykisk sykdom eller psykososiale problemer (Markussen & Seland, 2012). Videre er det enighet om at elevenes bakgrunn har betydning for sannsynligheten for frafall. Det kan for eksempel være foreldrenes utdanningsnivå, etnisitet eller klassebakgrunn.
På landsbasis ligger gjennomføringsgraden for elever på Kyrksæterøra på cirka 73 %, nokså sammenfallende med landsnittet. Halsa har i mange år hatt lite frafall av elever i videregående skoler og ligget langt under landsgjennomsnittet. Elever fra Halsa går spredt rundt på skoler i Kristiansund, Surnadal, Tingvoll og andre skoler i fylket.
Kilder:
Utdanningsspeilet, Fullført videregående opplæring