Barnehage

Barnehagene er en viktig arena for utviklingen av barnas fysiske og psykiske helse, og kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barna tilbringer mye av sin tid i barnehagen, og den har stor innvirkning på barnas kosthold og fysisk aktivitet.  Barns medvirkning og samspill med andre er viktige satsningsområder i barnehagene. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. 

I Heim kommune har vi to private og åtte kommunale barnehager. I denne perioden (2017-2018) er barnehagene i Hemne jevnt over fullbesatt, med særlig press på Kyrksæterøra og det jobbes med midlertidige løsninger inntil det tas videre avgjørelse om helhetlige barnehagetilbudet. I nylig utredning av barnehager i Hemne er det vurdert fremtidig behov for barnehageplasser, barnehagestørrelser og utbyggingsløsninger i et langsiktig perspektiv fram til 2030.                                                                                                                                                                                                                                      

  

Pr. i dag er det ingen venteliste i Halsa. Barnehagene i Halsa ligger over landsgjennomsnittet både på barn pr. ansatt og på andel pedagoger. I tillegg ligger vi over snittet i Norge vedr. ansatte med utdanning.  Barnehagene i Halsa er opptatt av kvalitet og å rekruttere folk med riktig formalkompetanse. Det er ønskelig med flere mannlige ansatte.   

Alle barnehagene legger stor vekt på helsefremmende og sunne helsevaner, noe som også er innarbeidet i verdigrunnlaget. Hver dag har barna smøremåltider med fokus på sunt kosthold. Ved varmmåltider er barna med i tilberedelser av maten. Når været tillater det så lages det mat på bålpanne og det sankes ville vekster. 

Liabø barnehage er en Livsgledebarnehage. Det er inngått faste rutiner om besøk på sykehjemmet der barna og de eldre gjør årstidsrelaterte aktiviteter sammen, lager mat, synger, trimmer, tegner og mye mer. Halsanaustan barnehage har faste dager i en gymsal der stimulering av barnas motoriske utvikling og bevegelsesglede er målet. Det samarbeides med jeger og fisk om hjortejakt der de eldste barna får flotte opplevelser i skogen i lag med et jaktlag i Halsa. 

  

Barnehagene i Halsa er med på MiniRøris som er et lystbetont bevegelsesprogram  med hopp og sprell til musikk. Turdager i nærmiljøet opptil flere dager i uka gjennomføres. Bevissthet rundt retten til å bestemme over egen kropp og respekt for andres kropp er lagt i egne temabolker.  Hvile og aktivitet går hand i hånd og alle barnehagene har daglig hvilestunder. 

Foreldreundersøkelser gjennom de siste årene viser at foreldrene stort sett er fornøyde og det satses på god dialog mellom hjem og barnehage.   

  

Kilder: 

Barnehagebruksplan Hemne 2018-2030 - dokument og vedtak 

Miljø og helse i barnehagen / veileder til forskrift om miljø  

 

Bekymringsfullt fravær

Bekymringsfullt fravær i skolen kan få store konsekvenser for elevene. Alvorlig fravær fra skolen har stor betydning for den enkeltes gjennomføring av skolen. Et høyt skolefravær kan gi flere negative følger som for eksempel isolasjon, lav selvfølelse, faglige hull og familiære problemer. Med et høyt skolefravær kan veien til frafall i videregående skole være kort. 

Hemne kommune har ikke et godt totalbilde på elvenes skolefravær, men dette arbeides det med. 

Skolen i Halsa har generelt lite fravær og skulk og følger opp de individuell sakene som dukker opp. I ungdata undersøkelsen fra 2016 sier 5 % av elevene på ungdomstrinnet at de har skulket siste året. Landet og fylket ligger på rundt 22 %. 

  

Kilder: 

Grunnskole

Grunnskolepoeng er en samlet mål for elevenes læringsutbytte ved avslutningen av 10.trinn. Grunnskolepoeng benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Tall fra SSB viser at elever som har lave tall på grunnskolepoeng har mindre gjennomføringsgrad i videregående opplæring. Unge i alderen 16-30 år som verken er i jobb eller under utdanning, har dårligere helse enn sine jevnaldrende. Tall fra vår 2017 viser at det er store forskjeller mellom gutter og jenters skoleprestasjoner. På landsbasis går guttene ut av ungdomskolen med dårligere karakterer i nær alle fag. SSB gjør beregninger på skolebidragsindikatorer, som forklares ved "Forskjellen mellom det faktiske resultatet ved en skole (for eksempel snittkarakter på skriftlig eksamen 10. trinn), og det resultatet vi ville forventet gitt hvordan elevgrunnlaget ved skolen er sammenlignet med hele landet." (ssb.no).  

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for Sodin skole ligger noe under landssnittet, for Halsa skole noe over landssnitt. På Sodin skole vises en markant forskjell mellom gutter og jenter, imens Halsa skole har ingen ulikhet på prestasjon og kjønn. Skolebidrag for Sodin skole ligger hovedsakelig mellom -3 og 0, og for Halsa skole er det høy spredning mellom -7 og 4. 

  

Kilder: 

Læringsmiljø

Et godt læringsmiljø er viktig for at elevene skal trives på skolen, og er vesentlig for faglig og sosial utvikling og for læring. De viktigste faktorene i læringsmiljøet er klasseledelse, relasjoner mellom elever og lærere, relasjoner og kultur for læring blant elevene, samarbeid mellom hjem og skole, en god ledelse og positiv skolekultur. Samlet får dette betydning for elevenes læring og utvikling innenfor både faglige, sosiale og personlige forhold. 

Grunnskolen i Heim har tidligere ligget på landsgjennomsnittet på grunnskolepoeng. Halsa barne- og 

ungdomsskole skiller seg noe ut på landsbasis, da skolen ikke har ulik prestasjon på kjønn. Det 

vanligste i Norge er at jenter er flinkere på skolen enn gutter. 

 

I den senere tid har vi sett ut ifra resultater på nasjonale prøver og grunnskolepoeng at 

læringsresultatet har falt. Videre tyder enkelte indikatorer i fra elevundersøkelsen på at det er noen 

områder som må få forsterket innsats fremover, selv om læringsmiljøet generelt beskrives som godt 

av elevene. 

 

Kilder: 

Mobbing

Trygge og tilstedeværende voksne i barnehage og skole, opplevelse av mestring og gode relasjoner til jevnaldrende bidrar positivt til barn og unges psykiske helse. Motsatt utgjør vedvarende og alvorlig mobbing en risikofaktor for å utvikle vansker. Skolene har nulltoleranse for krenkelser og mobbing. Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.  Skolen har plikt til å følge med, varsle og sette inn tiltak når en elev blir mobbet, plaget eller på andre måter ikke har det bra. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Opplever et barn krenkelse eller mobbing må barnehagen følge opp dette. 

  

I Ungdata undersøkelsen (2017) for Hemne angir 12% av ungdomsskoleelevene at de blir utsatt for mobbing. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet på 7%. Elevundersøkelsen er obligatorisk for alle elever på 7. og 10.trinn, og der fremkommer det andre tall. På indikatoren mobbing ligger tallet for 7.trinn i Hemne kommune (2016/2017) jevnt med et landssnitt og en tidel lavere enn tallene for Sør- Trøndelag fylke. På 10.trinn ligger tallene på snitt med både land og fylke.   

   

I følge Ungdata for Halsa (2016) sier 7 % av ungdomsskoleelevene at de blir mobbet (likt fylke- og landsgjennomsnitt).  I samme undersøkelse svarer Halsaelevene 0 % på spørsmålet om de er med på å plage, fryse ut eller truer andre. 

  

Kilder: 

Ungdata Hemne 

Ungdata Halsa 

Skoleskyss

Heim kommune har et skyssreglement som sier noe om muligheten for sikringsskyss for elever som har en trafikkfarlig skolevei. Denne skyssen reguleres  gjennom en vurdering av hvilke strekninger som er trafikkfarlig sett opp mot alderen på barna. Av de barna som ikke har skoleskyss blir en del kjørt av foreldrene til skolen, og dette fører til en del trafikkfarlige situasjoner utenfor skolen. Det å gå på skolen kan være et bidrag i forhold til økt fysisk aktivitet som fremmer god fysisk helse. 

Flere strekninger inn mot Sodin skole oppfattes som trafikkfarlige. Dette har kommet fram gjennom signaler fra både elever, foreldre og skolens ansatte. Sist vår ble det gjennomført en barnetråkkregistrering, der det samme også kommer tydelig fram. 

  

Halsa skole har avtale med nettbuss om skoleskyss. Det er kun barna i nedslagsfeltet rundt Liabø som kan gå eller sykle til skolen. Nasjonale kampanjer som å gå og sykle til skolen har vi ikke hatt fokus på, da det er stor trafikk langs våre veier.  Vi har en utfordring med E-39 som går gjennom kommunen og mange skolebarn går langs og står og venter/ går av bussen ved en svært trafikkert vegstrekning. Det er gjennomført en barnetråkkregistrering i 2018 der vi ser at barna opplever Halsanaustan ved fergekaia og Liabøen som de farligste områdene å ferdes i. Avkjørselen ned til skolen deles med trafikk til næringslivsaktivitet, brannstasjon, miljøstasjon og idrett- og etter hvert svømmehall. Enkelte barn som bor i gangavstand til skolen får skoleskyss pga. trafikkfarlig vei.  

   

Kilder:  

Skolestruktur

I Heim er det fem grunnskoler med følgende elevtall pr. xxxx: Sodin barne- og ungdomsskole xx elever, Halsa barne- og ungdomsskole xx elever, Vinjeøra barneskole med xx elever, Venn barneskole med xx elever og Svanem barneskole xx elever. I tillegg er det en videregående skole i kommunen, som tar imot de fleste av elevene som er ferdige med grunnskolen.  

Halsa kommune la ned tre grendeskoler i 2012, med nye Halsa barne- og ungdomsskole driftsklar samme år. Hemne kommune har utarbeidet og vedtatt en skolebruksplan for 2015- 2027, med en analyse av fremtidige behov, vurdert ut fra framskrevne analyser i forhold til næringsutvikling, bo- og boligstruktur, kommunikasjoner med mer. Analysen belyser utfordringene på kort og lang sikt.  

Elevtallsutvikling - SJF  

Skoleforskningen er ikke entydig sine konklusjoner rundt fordeler og ulemper ved store og små skoler. En av fordelene med nærskole i forhold til folkehelse kan være at man unngår skoleskyss, og at flere dermed går til skolen. Den sosiale sårbarheten kan derimot være stor ved små skoler og det er viktig at slike skoler har et sosialt fokus på klassetilhørighet og inkludering av enkeltelever. I store skoler er det ofte  lettere å finne venner med samme interesser, alder og kjønn. Store skoler har gjerne utfordringer med at mange elever gir et delvis uoversiktlig elevmiljø. Det kan imidlertid være lettere å holde på lærere med høy kvalitet på sentralt beliggende steder enn ved de mindre skolene (Utdanningsnytt 16.11.2015). 

  

Kilder: