Helsetilstand

Personer med type 1- og type 2-diabetes har økt dødelighet og risiko for senkomplikasjoner fra hjerte- og karsystemet, nyrer, øyne og nerver. Svangerskapsdiabetes er forbundet med økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet for mor og barn.

Sykdomsbyrdeberegninger viser at diabetes utgjør en vesentlig del av sykdomsbyrden i Norge. For diabetes utgjorde tapte leveår rundt 25 prosent av antall helsetapsjusterte leveår, mens sykelighet stod for den resterende sykdomsbyrden i 2015. Diabetes er på syvende plass når det gjelder sykelighet, etter blant annet rygg- og nakkeplager, vanlige psykiske lidelser og migrene. Diabetes mellitus er en kronisk sykdom, der antall personer som får diagnosen øker globalt, men den siste rapporten fra folkehelseinstituttet viser at andelen nye årlige tilfeller i Norge har flatet ut. Det anslås at totalt 190 000 nordmenn har diagnostisert type 2-diabetes. Det er sosioøkonomiske og geografiske forskjeller i forekomst av diabetes type 2. Overvekt og røyking er to viktige risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor si noe om befolkningens kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner.

Heim ligger noe lavere enn både fylkene og landet som helhet vedr. bruk av legemidler for type 2-diabetes. Det samme gjelder kjønnsforskjeller hvor statistikken viser at det er flere menn enn kvinner som bruker legemidler for type 2-diabetes i Heim. Statistikken viser at flere menn enn kvinner har diabetes type-2, men andelen kvinner med diabetes type 2 øker fra 2011 fram til 2018.

Kilde:

Hjerte- og karsykdommer er den ledende dødsårsaken i Europa, og rett under halvparten av dødsfallene skyldes koronar hjertesykdom. Å måtte leve med en slik kronisk sykdom kan oppleves som krevende og kan påvirke livskvaliteten. Fysisk helse, psykiske symptomer og fysisk aktivitet er faktorer som gjennom tidligere forskningsfunn har vist seg å påvirke livskvaliteten hos personer med koronar hjertesykdom.

Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Sykehusinnleggelser kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. Hjerte - og karsykdommer skyldes arvelige faktorer i samspill med faktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes.

I gamle Hemne ligger tallene på landsgjennomsnittet som er noe høyere enn snittet for Trøndelag. Kommunen skiller seg ut fra sø i Trøndelag og landet som helhet i og med at det er registrert flere kvinner enn menn med hjerte- og karsykdommer.

Gamle Halsa er blant de ti beste kommunene i landet når det gjelder antall forekomster av hjerte- og karsykdommer. Også i tidligere Halsa kommune er det større forekomst av antall kvinner med hjerte- og karsykdommer enn menn, men kommunen ligger likevel på landsgjennomsnittet. Menn ligger langt lavere enn landet for øvrig.

Kilde: 

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en sykdom som kan gi betydelig funksjonshemming. KOLS er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Det er en alvorlig lungesykdom med varig nedsatt lungefunksjon. Røyking forklarer to av tre tilfeller av KOLS. Arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. KOLS-pasienter har økt risiko for å få flere andre sykdommer samtidig. Eksempler er hjerte- og karsykdom, lungekreft, depresjon og beinskjørhet 

Personer med grunnskoleutdanning har tre ganger høyere risiko for KOLS enn personer med universitetsutdanning. Dette gjelder også når en tar hensyn til røykevaner og yrke. En kjenner ikke de underliggende årsakene, men forhold gjennom livsløpet som varierer med sosioøkonomisk status kan ha betydning for utvikling av KOLS. Det er faktorer som lav fødselsvekt, luftveisinfeksjoner og miljøfaktorer som kosthold, luftforurensing og boligstandard.

Det er færre innbyggere i Heim som er legemiddelbrukere enn i Trøndelag  og landet som helhet, som følge av KOLS og astma. Det er flere kvinner enn menn som også er trenden i landet for øvrig. Legemiddelbruk mot KOLS og astma kan ikke betraktes som synonymt med sykdomsforekomst og reseptfrie legemidler er ikke tatt med i statistikken.

Kilde: 

Den norske befolkningen er i stadig vekst, og en økning i antall eldre vil også føre til at flere mennesker vil få en kreftdiagnose. Kreft er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår. Kosthold, fysisk aktivitet, røyke- og alkoholvaner er faktorer som har betydning for kreftforekomsten. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. Bedre undersøkelsesmetoder og behandling fører til at flere overlever. Flere mennesker vil av den grunn bli frisk eller leve videre med sin kreftsykdom. Studier viser at forholdet mellom psykososiale faktorer og helserelatert livskvalitet er tre til fire ganger så sterkt som forholdet mellom følgetilstander av behandling og helserelatert livskvalitet ved enkelte krefttyper.

Gamle Hemne ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder krefttilfeller.

Tidligere Halsa kommune ligger gjennomsnittlig over både Møre og Romsdal og landsgjennomsnittet når det gjelder tykk- og endetarmskreft og lungekreft. Når det gjelder hudkreft ligger gamle Halsa betydelig under landsgjennomsnittet og under gjennomsnittet for fylket. Samlet sett har disse typene kreft hatt en økning igjennom en 15 årsperiode, på lik linje med landet for øvrig.

Kilde:

Det vil bli et økende antall eldre fram mot 2030, særlig når det gjelder gruppen 80+. De fleste eldre mestrer godt eget liv, men statistisk vil 25% av de over 80 år ha behov for forsterket omsorgstjenester. Med økende levealder vil vi få et økt antall demenstilfeller. Det vil gi store utfordringer i demensomsorgen der framskriving for Hemne viser 40 flere demente i 2030 med stort behov for heldøgns tilbud. Risikofaktorer for demens ser for en stor del ut til å være de samme som risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. Tiltak som rettes mot forebygging av hjerte- og karsykdommer, kan trolig også redusere antall tilfeller av demens. Gener spiller en vesentlig rolle for demens.