All atferd som kan ha innvirkning på helsen kaller vi helserelatert atferd. Det kan være fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmiddel. Helserelatert atferd kan også omfatte seksuell atferd og risikoatferd som kan føre til skader og ulykker. 

Atferd som røyking, fysisk aktivitet, kosthold og alkohol har stor betydning for forekomsten av en rekke ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte-karsykdommer, type 2 diabetes, kreft og kroniske luftveissykdommer og rus/alkoholrelaterte skader. Bakenforliggende årsaker som utdanning, inntekt og sosial posisjon har betydning for befolkningens helserelaterte adferd. I tillegg påvirkes vi av tilgjengelige valgalternativer og hvorvidt de sunneste alternativene er gjort lett tilgjengelig. 

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av over 30 ulike diagnoser og tilstander. Fysisk aktivitet er i tillegg nødvendig for normal og vekst og utvikling hos barn og unge. I følge aktivitetsboken "Fysisk aktivitet i forebygging og behandling" fra Helsedirektoratet, bør barn og unge utøve minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. For den voksne og eldre delen av befolkningen er anbefalingen minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet eller 75 minutter med høy intensitet i uken. Helse Norge slår fast den klare sammenhengen mellom god fysisk helse og psykisk helse. Effekter som trekkes frem er: kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser, påvirker humøret positivt, gir mer energi og overskudd i hverdagen, reduserer stress, økt kroppsbevissthet, bedre selvbilde og selvtillit, bedrer søvnen, opplevelse av mestring, bedre livskvalitet, sosialt fellesskap, demper abstinens, bedrer vektregulering, minsker angst og depresjon. Over 70 prosent av nordmenn sier at å gå tur er den mosjonsformen de ønsker å ha som daglig eller ukentlig trim. 

I nye Heim er det godt tilrettelagt for både organisert og uorganisert fysisk aktivitet gjennom blant annet turstiprosjekter, nærmiljøanlegg, treningsarenaer og haller. Det finnes også en rekke lag og organisasjoner som tilbyr en god bredde av aktiviteter fro alle aldersgrupper. 

Rundt skolene og barnehagene er det godt utbygde lekeområder som innbyr til fysisk utfoldelse.  

Det er marginalt høyere inaktivitet i gamle Hemne enn nasjonalt. Ungdataundersøkelsen 2017 viser at den yngre generasjonen i høy grad deltar på fysiske aktiviteter både organisert og uorganisert. I gamle Halsa viser Ungdata at ungdommene trener noe mer enn landsgjennomsnittet. 79 % prosent av ungdommene i Halsadelen er fornøyde med helsa og 88% trener ukentlig, som er i tråd med landsgjennomsnittet. 60% av ungdommene er fornøyd med tilbudet av idrettsanlegg i bygda. Landet for øvrig ligger på 70%. 

I Hunt-undersøkelsen fra 2019 kommer det frem at 24% av de kvinnelige respondentene fra Heim er i daglig fysisk aktivitet, mens tallet for menn er 18%. Dette er like under snittet for Trøndelag i sin helhet som er 27% for kvinner og 24% for menn. 

Fra gamle Halsa har vi også tall fra turkassetrimmen Stikk UT!, der mange av deltakerne registrerer seg på nett. Dette kan gi indikasjoner på hvor mye halsafolket beveger seg. Halsa var den kommunen som hadde flest registreringer på Stikk UT! 2018 og flest aktive brukere i hele Møre og Romsdal. Ut av registreringene ser vi også at søndager er fremdeles den mest populære turdagen, det er flest kvinner som deltar på turkassetrimmen med en gjennomsnittsalder på 51 år. Laveterskelturer er de hyppigst besøkte turmålene i kommunen. 

Aktuelle lenker: 

Kosthold

God mat er grunnleggende for god helse og livskvalitet hele livet.  Et sunt kosthold gir kroppen energi for å fungere godt, og er knyttet til generell god helse og sykdomsforebygging. Ifølge US Department of Agriculture (USDA) er god ernæring "absolutt nødvendig for en sunn vekst og utvikling hos barn og unge. Et sunt kosthold er viktig blant annet for å forebygge utvikling av livsstilssykdommer som diabetes, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og høye fettstoffer i blodet. 

Et sunt kosthold begynner allerede ved fødselen, og helsestasjonen har gjennom hele oppveksten til barna et sterkt fokus på kosthold ernæring. Helsestasjonen i Heim følger anbefalingene til Helsedirektoratet. De ser en positiv utvikling i forhold til valg av matvarer. Barn og unge spiser mindre sukkerholdige varer og mer frukt og grønnsaker. 

Ifølge Helsedirektoratet er det mange eldre som er feil- eller underernærte. Pasientgrupper som har særlig risiko for underernæring er eldre, demente, enslige, funksjonshemmede, psykiatriske langtidspasienter, rusmisbrukere og pasienter med kroniske lidelser som kreft, leddgikt, osteoporose, hjerte- og karsykdom. Det er mange eldre som er ensomme og har et lite sosialt fellesskap. Underernæring hos eldre kan føre til økt falltendens, lengre rehabilitering ved sykdom, økt tendens til nedstemthet, depresjon, infeksjon og hukommelsessvikt. Det igjen vil kunne føre til økt behov for hjemmesykepleie og sykehjemsplass. 

Overvekt og fedme øker sterkt i den norske befolkningen. Det samme skjer i resten av verden. Parallelt med dette ser vi en økende grad av fysisk inaktivitet i hverdagen. Mange mener vi står ovenfor en global epidemi, med store konsekvenser. Overvekt og fedme er blant de tilstander som er krevende å behandle, både for helsetjenesten og ikke minst for pasienten. Overvekt og fedme kan forårsake en rekke psykiske problemer. Ofte fører fedme til mobbing og diskriminering. I tillegg kommer en rekke fysiske problemer som smerter i kne og rygg, hyppigere høyt blodtrykk, diabetes og hjerteproblemer. 

Tall fra 2016 viser at 14% av barn og unge i Norge har overvekt eller fedme. Man ser at barn som er overvektige også er overvektige når de blir ungdommer. Hemne og Halsa kommune har hatt samme utvikling innenfor overvekt og fedme som det har vært nasjonalt. 

I Heim arbeides det med å integrere gode systematiske kartlegginger og tidlig oppdagelser av underernæring hos brukere og pasienter i hjemmesykepleie og sykehjem. 

Begge sykehjemmene i Heim er livsgledehjem der fokus på det gode måltidet er svært viktig. Det gode måltidet handler om å aktivisere alle sanser, fokus på individuelle behov, tradisjoner og ønsker med mål om økt trivsel og matlyst. Dette i tråd med kvalitetsreformen for eldre "Lev hele livet". Sykehjemmene har hvert sitt hovedkjøkken som har et godt tilbud til beboere. De har også i samarbeid med frivillige et godt matombringingstilbud ut i kommunen til de som har behov for dette. Dagsentrene for hjemmeboende demente gir et godt tilbud for måltid flere ganger i uken. 

Halsa barne- og ungdomsskole har foreldrebetalt skolekantine fra 5. - 10. klasse hver dag gjennom et samarbeid med hovedkjøkkenet ved sykehjemmet og Frivilligsentralen. Skolene i gamle Hemne har også skolekantine fra 5- 10. klasse. 

Andel ungdom fra Heim på sesjon 1 viser at vi ligger over landsgjennomsnittet for overvekt og fedme. 

Hunt 2019 viser at 52% av mannlige respondenter i Heim og 36% av kvinnene spiste sjelden frukt. For grønnsaker er tallene for menn og kvinner henholdsvis 35% og 20%. Dette er tall som samsvarer med gjennomsnittstall for Trøndelag generelt. Hunt konkluderer med at det foreligger et klart potensial for forbedring av kostholdet i Trøndelag.  

Aktuelle lenker: 

Legemiddelbruk

Bruk av legemidler kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelses av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer. I denne oversikten tar vi med utskrevne resepter av antibiotika og medikamenter mot ADHD i aldersgruppen 0-79 år. Antibiotika har historisk sett vært den oppdagelsen, som har bidratt til bedre folkehelse og økt levealder. 

Antibiotikabruken er økende både globalt og nasjonalt. Feil bruk av antibiotika kan føre til utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Det betyr at antibiotika ikke lenger har effekt på disse bakteriene, som igjen utgjør en trussel for folkehelsa. 

I nye Heim ser vi at utskrevne resepter på antibiotika ligger noe høyere enn begge fylkene og landet for øvrig.  

Kjennetegnet på ADHD er konsentrasjonsvansker, motorisk hyperaktivitet og impulsivitet som gjerne starter i barneårene. Medisiner som brukes i behandlingen er sentralstimulerende legemidler og reguleres av forskrift om narkotika. De kan lindre symptomer men ikke helbrede tilstanden. 

I Heim ser vi at antall utskrevne resepter per 1000 innbygger er høyere enn begge fylkene og landet for øvrig. I gamle Hemne ser vi en økning i bruken de siste 6 årene fra 7,1 i 2012 til 14,2 i 2018. Tallene i gamle Halsa har holdt seg stabile og ligger på 19,9 per 1000 innbygger i 2018. Landet og fylkene ligger mellom 9-10, men også der ser vi en økning de siste 6 årene. 

 

Aktuelle lenker: 

Rusmiddelbruk

Ifølge Folkehelserapporten 2014:4 vil mellom 10 og 20 prosent av befolkningen få en ruslidelse i løpet av livet. Skadelig bruk eller avhengighet av alkohol er den hyppigste forekommende ruslidelsen i Norge. Ruslidelser er en betydelig helseutfordring og medfører kostnader for enkeltindivider og samfunnet for øvrig. Mennesker med ruslidelser har ofte også psykiske lidelser og kroppslige sykdommer. Både arv og miljø er viktige risikofaktorer. 

I gamle Hemne viser tallene fra Ungdataundersøkelsen i 2017, at Hemnesamfunnet ligger markant over landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Trøndelag både når det gjelder tidlig debutalder og hyppigheten i bruk av alkohol. Det synes å være en klar sammenheng mellom tidlig debut/hyppighet, og en mer liberal holdning fra foreldrene. For andre rusmidler, skiller ikke Hemne seg ut i negativ retning fra landet for øvrig. Når det gjelder den voksne delen av befolkningen, mangler vi tallmateriale. 

Gamle Halsa har også utfordringer med rus blant ungdom. Ungdata viser at 20 % av ungdommene på ungdomsskoletrinnet i har drukket seg betydelig beruset de siste 12. månedene. Fylket ligger på 13 % og landet for øvrig ligger på 12 %. 16 % av ungdommene i ungdataundersøkelsen i gamle Halsa 2016 sier de får lov å drikke alkohol av foreldrene sine. Landsgjennomsnittet ligger på 6 %.  Ungdom som blir tilbudt hasj ligger på rundt 9 % og ungdom som har prøvd hasj eller marihuana ligger på rundt 2%, som er i tråd med landsgjennomsnittet. Ingen på ungdomstrinnet sier at de røyker eller snuser ifølge Ungdataundersøkelsen i Halsa. 

I gamle Halsa er det en oppfatning av at rusmiddelbruk blant voksne ligger høyt, som landet for øvrig. Det er lett å få tak i rusmiddel. Vi har lite tall å vise til. Når det gjelder alkohol omsatt i dagligvarebutikker i Halsa, ligger dette litt under landet og fylket for øvrig. Halsadelen av Heim har ikke vinmonopol.  

I selvrapportering i Hunt-undersøkelsen oppgir 19,7% av de mannlige respondentene at de drikker alkohol mer enn to ganger i uka, mens 12% av de kvinnelige respondentene svarer det samme. Dette er tall som ligger på litt under og på nivå med andre kommuner i Trøndelag.   

Røyking er den viktigste enkeltårsaken til sykdom og tidlig død i Norge. Undersøkelsen omfatter andel fødende kvinner som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll. Røyking i svangerskapet kan si noe om røyking hos kvinner i fertil alder. Redusert tobakksforbruk vil bety et stort løft for folkehelsen. Forskning viser at det gir best effekt å gjennomføre mange tiltak parallelt. Samfunnet har de senere årene intensivert kampen mot røyking med heving av aldersgrensen for kjøp fra 16 til 18 år, forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer, og i 2013 kom lov om tobakksfrie skoler og barnehager. For den voksne befolkningen viser Folkehelseprofilen 2018 at kun 4,9% av kvinnene i Hemne røyker, mens tilsvarende tall for landet ligger på 7,8%. 

Ungdataundersøkelsen 2017 viser at det i Hemne er helt "ut" å røyke. Bruken av snus viser imidlertid en økende trend. For ungdomstrinnet viser undersøkelsen at det er en liten økning fra Ungdataundersøkelsen i 2012 ( 5%). For videregående viser tallene en markant økning blant jenter. Hele 27% av jentene svarer at de snuser daglig, mens blant guttene snuser kun 7%. Hemne skiller seg negativt ut fra fylket, regionen og landet for øvrig. I Hemne snuser samlet sett 8% av de spurte, mens gjennomsnittet for øvrig ligger på 4%. 

Når det gjelder røyking kvinner, så ligger Halsa langt over Møre og Romsdal og landsgjennomsnittet. Andel kvinner som oppgir at de røyker ved første gangs svangerskapskontroll har vært over 23% i løpet av de siste 10 årene, mens landet og fylket ligger på ca. 7 %. I 2018 var tallet kommet ned på 10,8%. 

 

For Heim samlet er tallene som kommer frem i Hunt-undersøkelsen i 2019 at 6,6% av mennene røyker daglig, mens tallene for kvinnene er 10%. Dette samsvarer med tall ellers fra Trøndelag.

Aktuelle lenker: 

HUNT  

Skader og ulykker

Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsa. Personskader som følge av ulykker er nesten av samme størrelse som kreft, målt i tapte leveår. Ulykker med personskader tar relativt mange unge liv, og er den største dødsårsaken for personer under 45 år.  Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er skader forårsaket av ulykker fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan føre til redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet.   Skader og ulykker er den vanligste dødsårsaken blant personer under 45 år, og utgjør et folkehelseproblem som medfører lidelse, redusert funksjon og livskvalitet. Fallskader er rangert som den sjette viktigste bidragsfaktoren til helsetap i Norge. Spesielt eldre mennesker rammes av fallulykker, ofte med bruddskader som utfall. Eldre over 70 år rammes særlig av fall- og bruddskader, noe som medfører høy overdødelighet blant de som rammes. Arbeidsulykker antas å utgjøre cirka 12 prosent av alle ulykker i Norge. Arbeidsskader rammer ofte unge mennesker og kan derfor føre til en forholdsvis stor reduksjon i antall yrkesaktive år. Arbeidsskader er en skade som oppstår under enhver aktivitet som man får en godtgjørelse for. Det finnes kun tall på nasjonalt nivå. Statistikken sier at det er rundt 24 000 arbeidsulykker i året i Norge.   De fleste av registrene med opplysninger om skader og ulykker er preget av lav dekningsgrad, svake rapporteringsrutiner og/eller mangelfull datakvalitet. Spesielt for skader som ikke har dødelig utfall er det vanskelig å gi et noenlunde eksakt svar på omfanget av ulike typer av skader og ulykker. Det finnes ikke fullstendig statistikk over fall for Hemne kommune. Det finnes ikke et nasjonalt register med entydig statistikk over skadebildet, og en samlet oversikt kan kun oppnås ved en sammenstilling av opplysninger på tvers av datakilder. Barnehagene og skolene har prosedyrer på ulykker/skader på barn. Det er lite skader og ulykker på barnehagene og skolene.   Når det gjelder hoftebrudd, hodeskader og forgiftning så ligger Heim mer eller mindre på landsgjennomsnittet de siste 10 årene.  Halsa ligger noe over på hodeskader. Dette gjelder antall innlagte personer på somatiske sykehus fra 2010-2017.

 

Aktuelle lenker: