Arbeid kan være en kilde til sosiale relasjoner, identitet, personlig vekst og økonomisk trygghet. Derfor kan arbeid være helsefremmende. Men arbeid og arbeidsmiljø kan også være til helsevansker, blant annet gjennom skader og belastninger i arbeidsmiljøet. 

 

  • Arbeid gir tilgang til sosiale relasjoner, identitet, personlig vekst, økonomisk trygghet og andre helsefremmende ressurser

  • I Norge er om lag sju av ti voksne deler av arbeidsstyrken. Sysselsettingen i Norge er blant de høyeste i OECD-landa 

  • Sammenlignet med andre medlemsland i OECD, har Norge et relativt høgt sykefravær 

  • Flest sykemeldinger og langvarige trygdestønader blir gitt for muskel- og skjelettlidinger og psykiske lidinger som angst og depresjon 

  • Faktorer som er knyttet både til helse og arbeid har betydning for om en arbeidstaker med helseproblem kan holde fram i arbeid eller ikke 

  • Grunnlaget for effektiv forebyggende aktivitet er kunnskap om kva konkrete arbeidsmiljøutfordringer en har i spesifikke yrke, bransjer eller næringer 

  • Tiltak for å hindre lange sykemeldinger kan være viktige for å forebygge overgang til uføretrygd 

Kilder: 

Arbeidsledighet

Ufrivillig tap av lønnet arbeid har vist seg å medføre helserisiko. De hyppigste helseproblemer hos arbeidsledige er psykiske problemer som depresjon og angst, men risiko for somatiske sykdommer er også økt. Arbeidsledige har høyere forbruk av helsetjenester, legemidler og rusmidler enn andre. 

  

Helt arbeidsledige i Heim pr. mai 2020 er 113 personer 

  

Kilde: 

Tidligere NAV Halsa 

 

Lavinntekt

En oppvekst i fattigdom i Norge innebærer færre valgmuligheter og som oftest en lavere levestandard enn det jevnaldrende har. Dette kan ha mange negative konsekvenser, både på kort og lang sikt. At noen barn lever i fattigdom i et land hvor de aller fleste har mye og mer enn de kanskje trenger, kan gjøre fattigdom mer synlig og skambelagt. Barn og unge som vokser opp i fattige familier har større risiko for å utvikle helseplager.  

For å måle omfanget av barnefattigdom bruker vil lav inntekt som mål. Det vil si husholdninger med en inntekt som er lavere enn 60% av medianinntekten i Norge. Dette er et relativt fattigdomsmål. Grensen for relativ fattigdom i et rikt land som Norge ligger på 60% av medianinntekten. Dette gjelder ca. 11% av befolkningen i Norge. Disse personene har ikke tilgang på en del goder som er vanlig i Norge, men ville vært velstående i mange av verdens fattigste land. 

  

I følge tall fra folkehelseprofilen, er 8,1% av befolkningen i Hemne i gruppen lavinntekt, mens tallene for Trøndelag er 8,5% og landet 12%. 

Inntektsnivået er jevnt over litt bedre i Hemne enn for eksempel Hitra og Frøya, andelen med husholdningsinntekt under 450 000 er noen prosent lavere. Over siste 10-årsperiode (til 2016) er andelen nesten halvert. Inntektsnivået er ikke justert for prisstigning, men realinntekten har økt i samme periode (ssb.no Tabell 07183). Tallene for tidligere Hemne ligger nær fylkesgjennomsnittet Inntektsnivå 

Andelen barn (under 18 år) i husholdninger med en inntekt under 60 % av medianinntekten utgjør 8 % i Hemne. Det er 1 % under fylkesgjennomsnittet og ikke spesielt alarmerende, men for de det gjelder hjelper det ikke at kommunen har et bra gjennomsnitt inntektsnivå 

 

Kilde: 

Kommunehelsa statistikkbank: Lavinntekt husholdninger 

  

I Halsa finnes det ikke tilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk for andelen barn som bor i lavinntektshusholdninger. Vi ser at den gjennomsnittlige bruttoinntekten  fra 2010 til 2017 har steget i befolkninga, men ligger under fylkesnivået. 

  

Kilde: 

Pendling

Et viktig forhold for alle landets kommuner er hvordan arbeidsmarkedet i kommunen er integrert med arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Går næringslivet godt i nabokommunene, så er det positivt for arbeidsmarkedet i hjemkommunen.  Dette kan man se på gjennom ut- og innpendling til kommunen som er innenfor praktisk pendlingsavstand. 

  

Surnadal er og har gjennom flere tiår vært den viktigste utpendlingskommunen for folk i tidligere Halsa. I 2017 var det 71 personer som pendlet til nabokommunen Surnadal. 38 stykker pendlet til Kristiansund og 14 til Aure. 211 mennesker pendlet ut fra bygda. 

Når det gjelder innpendling så viser tall fra 2017 at 53 personer fra Surnadal, 19 fra Tingvoll og 8 fra Kristiansund pendlet  inn til Halsa. Totalt pendlet 147 personer inn til kommunen. 

Når det gjelder pendling etter næring, så viser tall fra 2018 at det er innen industri, bygg og anlegg, kraft og vannforsyning at vi har de høyeste tallene på henholdsvis 60 utpendlere og 41 innpendlere. Mange som jobber innen sørvisnæringer og helse -og sosialtjenester pendler ut fra kommunen.  

  

Kilde: 

Rekruttering

Rekruttering er en funksjon og en prosess som har som målsetting å sikre hensiktsmessig og kostnadseffektiv bemanning.  
 
I rekrutteringsundersøkelsen gjennomført i 2015 (tidligere Hemne) er behovet for ny arbeidskraft stipulert til ca. 300 personer i en 5-årsperiode. De største utfordringene ligger innenfor helse/sosial med ca. 25%, industri ca. 20%, oppdrett ca. 10%, barnehage/skole ca. 10%. Det er også behov innenfor bygg/anlegg og øvrige næringer. Framover vil også rekruttering av personer med høyere utdanning være vesentlig for arbeidslivet i Hemne. Det framkom tydelig at det også vil bli etterspurt fagbrev. Det må iverksettes tiltak for å få folk til å bosette seg i kommunen, særlig de med høyere utdanning (Fra rapport rekrutteringsprosjektet). 

  

 I tidligere Halsa har vi ikke hatt et rekrutteringsprosjekt. Personalavdelingen i Halsa kommune kan gi oss tall på ansatte som oppnår pensjonsalder innen en 5 års periode. Dette fordeler seg slik: 

-helse og omsorg: 7 

-drift og næring: 7 

-sentraladministrasjonen: 5 

-skole: 3 

-barnehage: 2 

Til sammen 25 ansatte når pensjonsalderen der 13 av disse krever universitet/høyskoleutdanning og de resterende 12 krever fagbrev.  

Vi har ingen tall på hvordan det ligger an i det private næringslivet.  

 
 Det blir viktig å skaffe oversikt over dette temaet i den nye kommunen. 

Sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp er en stønad som gis fra NAV til personer som ikke er i stand til å sørge for eget livsopphold. Den som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller andre inntektsgivende ordninger har krav på økonomisk stønad. Utgangspunktet er imidlertid at hver enkelt først skal utnytte egne muligheter eller hjelpeordninger for å kunne forsørge seg selv. Når alle reelle muligheter er utnyttet fullt ut - men ikke strekker til - har den som ikke kan sørge for sitt livsopphold krav på økonomisk stønad til livsopphold. Dersom man mottar sosialhjelp over lengre tid har man økt risiko for marginalisering;  å bli skjøvet ut til samfunnets randsoner Marginaliserte mennesker har ofte liten kontroll over egne liv og de tilgjengelige samfunnsresurssene. Deres begrensede sosiale rolle kan medføre lav selvfølelse, lav selvtillit og ulike psykiske problemer.  

I tidligere Hemne mottok gjennomsnittlig cirka 40 personer økonomisk sosialhjelp.  

  

I Halsa så er det vanskelig å gi en eksakt vurdering eller status på sosialhjelp, da det er mangespektret hvilken hjelp som blir gitt og for hvor lang periode. NAV Halsa har gjort en vurdering på at det er ca. 15 stk. som i løpet av en 4 måneders periode har mottatt fast livsopphold over kort eller lang periode eller har bare mottatt supplerende stønad til enkeltutgifter. 2-3 av disse kan defineres som langtidsmottakere, dvs. at de mottar sosialhjelp som eneste inntekt.  

  

Kilde: 

NAV  

Sysselsetting

I voksenlivet er arbeidslivet en viktig arena hvor det skapes mening i livet og hvor man opplever fellesskap, deltakelse og involvering. Dette er faktorer som er viktige for god psykisk helse. 

I tidligere Hemne kommune har vi et bredt og variert arbeidsmarked. Til tross for dette ser vi sysselsettingsandelen blant personer i alderen 16 - 74 år er relativt lav sammenlignet med snittet for fylket, og sammenlignbare kommuner som Hitra og Frøya SSB Hemne kommune har også en høy andel av unge uføre. 4,9% av innbyggerne mellom 18-44 år mottar uførepensjon, mot 2,6% som er gjennomsnittet i Norge. 

  

  

I tidligere Halsa domineres sysselsettingen innen helse og sosialtjenester, jordbruk/ skogbruk og fiske, deretter industri, sørvisnæringer og andre offentlige ansatte.  

 I løpet av en 15 års periode har det vært små svingninger i antall sysselsatte og tall fra 2018 ligger 46,6 personer av 100 for Halsa og Møre og Romsdal ligger på 50,5, som er på linje med landsgjennomsnittet. I aldersgruppen 18 - 67 år har kommunen en høy andel uføre (13,9%) i sammenligning med Møre og Romsdal (9,3 %) og landet (9,7 %) viser  tall fra 2018. 

  

Kilde: